Timeplaner.no Lærerplanlegger Visuell dagsplan

Klassekart gratis: slik lager du plasseringen i klasserommet (2026)

Sist oppdatert . Skrevet av Alexander Kvarven, lærer i grunnskolen.

Kort svar: Et klassekart tar fem minutter å lage hvis du bestemmer reglene først og lar et verktøy gjøre resten. De fire reglene som betyr mest: hvem må sitte sammen, hvem kan ikke sitte sammen, hvem må sitte nærmest tavla, og hvordan fordeler du kjønn.

Tre norske verktøy gjør jobben gratis: Klassekartet.no (gratisversjon, Pro til 39 kr/mnd), Skolara (helt gratis, og har digital tavle i tillegg) og Timeplaner.no (elevplassering inkludert, ingen betalingsversjon). Alle tre lager kartet automatisk ut fra reglene dine.

Åpenhet: jeg har laget Timeplaner.no, som er ett av verktøyene her, og jobber fortsatt som lærer. Klassekartet.no og Skolara er direkte konkurrenter, og jeg har tatt med prisene og funksjonene deres som de står på deres egne sider, inkludert der de er bedre enn oss. Priser sjekket 26. juli 2026.

Hvorfor bry seg om plasseringen?

Fordi den avgjør mer enn den ser ut til. Hvem som sitter ved siden av hverandre bestemmer hvem som snakker sammen, hvem som samarbeider når du sier «snakk med sidemannen», og hvem som aldri jobber med hverandre gjennom et helt skoleår.

Det er også det billigste klasseledelsesgrepet du har. En elev som ikke får med seg beskjeder fra bakerste rad, eller to som alltid tuller sammen, kan koste deg fem minutter hver time. Flytt dem, og problemet forsvinner uten at du har brukt et eneste ord på det.

Og så er det det praktiske: har du et kart, kan en vikar overta klassen uten å gjette. Det er en av grunnene til å lagre det digitalt i det hele tatt.

De fire reglene som betyr noe

Du trenger ikke et komplisert system. I praksis er det disse fire som løser nesten alt:

Skriv reglene ned én gang, i verktøyet. Da slipper du å huske dem på nytt hver gang, og du oppdager med en gang når en ny plassering bryter en av dem.

Slik lager du kartet

  1. Tegn rommet slik det faktisk står. Ikke et idealisert rom. Har dere en pult i hjørnet med dårlig sikt, tegn den inn, for det er nettopp den plassen du må ta stilling til.
  2. Legg inn klasselista. De fleste verktøy lar deg lime inn navn rett fra et regneark.
  3. Legg inn reglene. De fire over. Ti minutter én gang, så er de der resten av året.
  4. La verktøyet plassere alle automatisk. Dette er poenget med å gjøre det digitalt. Du får et forslag som allerede følger reglene.
  5. Overstyr manuelt der du vet bedre. Ingen algoritme kjenner klassen din. Flytt de tre-fire elevene du uansett hadde flyttet.
  6. Lagre kartet med et navn og en dato. «Uke 41» eller «Etter høstferien». Da kan du se tilbake på hva du prøvde sist, og du har noe å gi vikaren.

Hvor ofte bør du bytte?

Det finnes ingen forskningsfasit her, og du skal være skeptisk til alle som påstår noe annet. Det praktiske svaret fra klasserommet: mange bytter hver fjerde til sjette uke, gjerne når et nytt tema eller en ny periode starter, fordi det gir byttet en naturlig begrunnelse som ikke handler om enkeltelever.

Bytter du for sjelden, låser de sosiale mønstrene seg, og elever som har det vanskelig sitter fast i det hele året. Bytter du for ofte, mister elevene tryggheten i å vite hvor de hører til, og du bruker tid på uro hver gang.

Verktøyene

Priser sjekket 26. juli 2026. Kilder nederst.
VerktøyPrisNorskBest til
Klassekartet.noGratis, Pro 39 kr/mndJaKlassekart som eneste oppgave, med statistikk over samarbeid
SkolaraGratisJaKlassekart, grupper og digital tavle i ett
Timeplaner.noGratisJaKlassekart som del av resten av planlegginga
Megaseatingplan.comGratisNeiEngelskspråklig, mange oppsett
RegnearkGratisNeiFull kontroll, alt manuelt
Penn og papirGratisJaÉn klasse, sjelden endring

Klassekartet.no

Norsk verktøy laget for akkurat denne oppgaven, og det merkes. Du tegner inn klasserommet ditt, importerer klasselista, og lar det generere kartet. Gratisversjonen koster 0 kr og gir ubegrenset antall klassekart, import av klasselister, utskrift og presentasjon, pluss én lagret tavle med opptil to skjermer. Klassekartet Pro koster 39 kr/mnd.

  • Bra: mest gjennomarbeidede verktøyet for denne ene oppgaven. Pro har noe ingen andre her har: statistikk over samarbeidsmønstre, altså hvem som faktisk har jobbet med hvem over tid, slik at du kan variere bevisst. Det er en god idé.
  • Mindre bra: flere av tingene mange vil regne som grunnleggende ligger bak Pro, blant annet kjønnsblanding og det å kunne redigere et lagret klassekart. Og det er et frittstående verktøy, så plasseringen lever ikke sammen med timeplanen din.

Velg denne framfor Timeplaner.no hvis klassekart er det eneste du er ute etter, og du vil ha oversikt over hvem som har samarbeidet med hvem.

Skolara

Norsk, og helt gratis. Egne ord: «Skolara er helt gratis å bruke, både for enkeltlærere og for skoler», uten skjulte kostnader eller binding. Enkeltlærere kan ha inntil fem klasser. Du lager klassekart og grupper tilfeldig eller etter egne kriterier, og i tillegg får du en digital tavle som de selv beskriver som «en interaktiv PowerPoint med smarte widgets», skjermfrie klasseromsspill og AI-forslag til undervisningsopplegg. Utviklet av NTNU-studenter sammen med norske lærere.

  • Bra: det bredeste gratistilbudet i denne oversikten. Du får klassekart, grupper og tavle uten å betale for noe av det, og uten Pro-versjon som holder funksjoner tilbake.
  • Mindre bra: gratis for enkeltlærere er begrenset til fem klasser. Og som Klassekartet er det frittstående, så kartet henger ikke sammen med timeplanen din.

Velg denne framfor Timeplaner.no hvis du vil ha klassekart og tavle fra samme sted og ikke trenger årsplan eller ukeplan i tillegg.

Timeplaner.no

Mitt eget verktøy, så vekt det deretter. Elevplassering ligger inne sammen med timeplan, ukeplan, årsplan og tavla. Du kan ha flere klasserom, plassere alle automatisk, sette regler for hvem som skal sitte sammen eller fra hverandre og hvem som må sitte nærmest tavla, blande eller gruppere kjønn, og få varsel når en plassering bryter en regel. Lagrede arrangementer navngis fritt, for eksempel «Uke 41». Presentasjonsvisning legger kartet i fullskjerm, og tavla har tidtaker, støymåler, trafikklys og tilfeldig velger.

  • Bra: alt er gratis, inkludert kjønnsblanding og redigering av lagrede kart, som koster hos Klassekartet. Kartet ligger sammen med timeplanen, så vikaren finner både planen og plasseringen samme sted.
  • Mindre bra: ingen statistikk over hvem som har sittet med hvem over tid. Og siden det er et bredere verktøy, er det mer å sette seg inn i enn et rent klassekartverktøy.

Megaseatingplan.com

Gratis og mye brukt internasjonalt, men engelskspråklig og bygget rundt britisk skolestruktur. Fint hvis du bare vil ha et kart raskt, mindre fint hvis du vil ha noe som passer norsk skolehverdag.

Regneark, eller penn og papir

Fungerer helt fint for én klasse du sjelden endrer. Det som koster er gjentakelsen: hver gang du bytter, gjør du hele jobben på nytt, og reglene bor bare i hodet ditt. Har du tre klasser og bytter hver måned, er det den beslutningen som gjør digitalt verdt det, ikke funksjonene.

Velg papir hvis du har én klasse, faste plasser og bytter to ganger i året. Da er et verktøy mer omstendelig enn oppgaven.

Personvern: elevnavn er personopplysninger

Et klassekart inneholder navn på barn, og det gjør det til personopplysninger. For offentlige grunnskoler er det kommunen som er behandlingsansvarlig, ikke du. Skal du legge elevnavn inn i et nytt verktøy, må skoleeier ha databehandleravtale med leverandøren.

Det praktiske rådet er kjedelig, men riktig: spør IKT-ansvarlig i kommunen først. Timeplaner.no sin databehandleravtale ligger åpent, og data lagres på servere i Finland innenfor EU/EØS.

To ting folk angrer på

Å la elevene velge helt fritt som fast ordning. Det høres inkluderende ut, men gir som regel de samme gruppene hver gang, og eleven med færrest å velge mellom får plassen ingen andre ville ha. Et vanlig kompromiss: du lager kartet, men klassen får velge fritt en avtalt uke i blant.

Å ikke skrive ned hvorfor. I november husker du ikke hvorfor de to ikke kunne sitte sammen i september. Legg det inn som en regel med en gang, ikke som en mental notis.

Ofte stilte spørsmål

Hva er et klassekart?

Et klassekart er en oversikt over hvor hver elev sitter i klasserommet. Det brukes til å planlegge plasseringen bevisst, til å gi vikarer og andre voksne oversikt, og til å slippe å bruke tid på diskusjoner om plasser i starten av hver time.

Finnes det et gratis verktøy for å lage klassekart?

Ja, flere. Klassekartet.no har en gratisversjon med ubegrenset antall klassekart. Skolara er helt gratis for både enkeltlærere og skoler, og har digital tavle i tillegg. Timeplaner.no har elevplassering inkludert uten betalingsversjon. Alle tre er norske. Megaseatingplan.com er et engelskspråklig alternativ.

Hvor ofte bør jeg bytte plasser i klassen?

Det finnes ingen fasit, men mange lærere bytter hver fjerde til sjette uke, ofte i forbindelse med et nytt tema eller en ny periode. Bytter du for sjelden, låser de sosiale mønstrene seg. Bytter du for ofte, mister elevene tryggheten i å vite hvor de hører til.

Hvilke regler bør et klassekart ta hensyn til?

De fire som betyr mest i praksis: hvem som må sitte sammen, hvem som ikke kan sitte sammen, hvem som trenger å sitte nærmest tavla, og hvordan du fordeler kjønn. Gode verktøy lar deg legge inn disse som regler og varsler deg når en plassering bryter dem.

Hva koster Klassekartet.no?

Gratisversjonen koster 0 kroner og gir ubegrenset antall klassekart, import av klasselister, utskrift og presentasjon. Klassekartet Pro koster 39 kroner per måned og legger til blant annet kjønnsfordeling, statistikk over samarbeidsmønstre og redigering av lagrede klassekart. Priser hentet fra klassekartet.no 26. juli 2026.

Koster elevplassering i Timeplaner.no noe?

Nei. Elevplassering ligger inne i Timeplaner.no uten betalingsversjon, sammen med automatisk plassering, regler for hvem som skal sitte sammen eller fra hverandre, kjønnsblanding, lagrede arrangementer og presentasjonsvisning.

Er det lov å lagre hvor elevene sitter?

Elevnavn er personopplysninger, så det er skoleeier, altså kommunen for offentlige grunnskoler, som er behandlingsansvarlig og som må ha databehandleravtale med leverandøren. Spør IKT-ansvarlig i kommunen før du legger elevnavn inn i et nytt verktøy.

Bør elevene få velge plass selv?

De fleste lærere lar være, i hvert fall som fast ordning. Fritt valg gir som regel de samme gruppene hver gang, og elevene som har færrest å velge mellom får den dårligste plassen. Et vanlig kompromiss er at læreren lager kartet, men lar klassen velge fritt en avtalt uke i blant.

Les videre

Kilder, sjekket 26. juli 2026:

Neste gjennomgang: juni 2027, før skolestart.